Straks klart for lavvotur!

Etter 2 uker på hyttetur i skogen er det endelig klart for lavvotur på fjellet.

image

Siden sist har småtrollet rukket å bli juniortroll og må bære egen sovepose og utstyr. Ny sekk må anskaffes, mens minstetrollet på 3 skal få gå uten å bære. Turen går i 1000 meters høyde omtrent. Det er ikke langt å gå, men ulendt og vi skal krysse to-tre bekker. Fiskestanga er selvfølgelig med og har vi skikkelig flaks får vi glimt av en villrein flokk som holder til i området. Vi gleder oss!

Advertisements

Fotoprosjekt; fugler # 9: Svarthvit fluesnapper

Svarthvit fluesnapper er lite overaskende, en fugl i fluesnapperfamilien.
Dette er en stor familie spurvefugler som lever i store deler av Europa til Sibir. De finnes også i Afrika men er ofte omtalt som egen art der. I Norge finnes fuglen stort sett over hele ladet opp til tregrensen, men er ikke like tallrike i nord.

Svarthvit fluesnapper på grein

Svarthvit fluesnapper hunn på jakt etter fluer.

Les videre

På jakt etter svartspetten

Vi har en liten tømmerhytte et stykke inn i skogen. Her hører vi ikke naboen, og suset fra den trafikkerte veien er en god fottur unna. Derimot hører vi fugler, og nå i vår har svartspetten vært den mest høylytte av alle våre naboer i tretoppene.

Svartspett hullet treI ett av trærne vi ser fra morrakaffe-benken på østsida av hytta dukket en morgen opp et nytt spett-hull i stammen. Stammen står fint plassert i sola og maurtua som en gang stod ved rota er gjennomhullet og rasert av nettopp svartspetten. Bare noen meter unna står en stubbe med stokkmaur ganger. Stubben er brutalt opphugget og store fliser ligger rundt hele stubben. Det er med andre ord mange tegn på svartspetten, men så langt har vi ikke sett den. Derfor hang vi opp viltkamera i treet rett ved siden av det nye hullede treet. Viltkamera

 

 

Det tok noen uker, og kamerat tok i overkant av 320 bilder av greiner i vinden, men så en dag dukket denne lille krabaten opp. Det var jo ikke han vi tok mål av oss å fange på minnebrikken, men det er jo uansett litt moro å se at også ekornet bruker hullene spettene lager.

Men det tok ikke mange dager før vi fikk det vi var ute etter.

IMAG0218
IMAG0217

svartspett

Denne svartspett hannen var ensete spett som var innom dette hullet i løpet av fire uker. Men det er jo altid gøy når vi får akurat det bilder vi ser for oss.

 

Nytt viltkamerea!

Bursdager er alltid stas, og ekstra moro er det når det er villmarksutstyr inni pakkepapiret. Denne gangen pakka jeg opp et viltkamera av typen Uovision UV 565HD, classic. Bursdagen feiret vi på hytta inne i skogen, så det tok ikke lang tid før kameraet hang oppe.  Det ble en del bomskudd, og mange bilder av greiner som danser i vinden.

Men så, en natt fanget den en lynrask skikkelse som ser mest ut som en rev.

IMAG0088

 

 

IMAG0089

Det tok noen forsøk å få disse bildene. Vi prøvde oss frem for å finne en fornuftig høyde å henge kameraet på, vinkel mot bakken og retning bort fra sola, uten at det ble stående alt for mørkt. Vi skjønte også at det er viktig at det ikke er mange greiner rett foran kameraet, men at det er god avstand til greiner som er i bevegelse.

Når vi skjønte at kameraet også kan stilles på seriefotografering løsna mye.
Kameraet tar gode bilder. Det har ikke så veldig rak lukkertid så, sylskarpe bilder får vi ikke med mindre det er godt med lys, men alt i alt er det er godt kamera. Kameraet har nå hengt ute nesten sammenhengende i fire måneder (datoene på bildene er feil, vi har vist ikke skjønt at det kan stilles inn) og batteriene holder godt enda. Det overrasker oss positivt, og vi har masse batterier liggende i skuffen i påvente av at det første settet går tomt, men det ser ikke ut til å skje på en stund. Dette er de første bildene av dyr, noen flere har det blitt, men vi venter fortsatt i spenning på det virkelige blinkskuddet!

Vi lager gapahuk

Det er noen år siden sist, men når småtrollet spør om vi vær så snill kan bygge en gapahuk, ja da er det ikke lett å si nei.
Dessuten lå forholdene sjeldent godt til rette. Vi var på hytta til mormor og morfar, hvor det i løpet av vinteren har blitt kappa drøssevis av trær. Det som lå igjen var kvist, småtrær som ikke kan brukes til ved (i allefall ikke av en profesjonell), og granbar i bøtter og lass.

DSCN0676God verktøy er halve jobben 

Prosjektet begynte i boden hvor vi fant nødvendig utstyr. Øks, kniv og hyssing er basis utrustning for gapahukbyggere som oss. Vi var heldige som fant to økser i to ulike størrelser. Det gjør jobben lettere å bruke stor øks til grovarbeid og liten til øks til småjobbene som enkle kvisting. 

 

 

DSCN0675 Så begynte jobben med å finne rette og fine stammer som kunne brukes til reisverk.
Vi befant oss på vel 900 meter over havet, i granskog. Disse trærne har en del kvist så det ble en liten jobb å  klargjøre  7 -8 stykker. Men dette var en fin jobb for småtrollet også, som var arbeidsleder. Hun lette frem  trærne vi  skulle bruke, pekte dem ut og samlet kvistene vi kappet av til senere bruk og la de ferdige stokkene i en haug.

 

 

 

 

DSCN0679

Selve reisverket er enkelt. Toppstokken lot vi hvile på greiner på to trær som stod i passe avstand til hverandre. Så brukte vi godt med hyssing og bandt den fast. Deretter la vi 5 – 6 stokker mot denne fra bakken og festet dem med hyssing i toppen. Mindre kvister ble brukt på tvers av disse igjen.Også disse ble ble festet med hyssing. Denne delen av jobben tar litt tid og det er viktig at stokken står parallelt med hverandre og at tverrliggerne er godt festet. Det bør heller ikke være for stort mellomrom mellom noen av stokkene eller tverrliggerne. Tverrliggerne bør også ligge godt ned mot stokkene og ikke spenne oppover, eller i mellom stokkene. Bruk litt tid på å plassere den godt og fest dem med hyssing.
Når dette er er i boks bør man ta seg en bit sjokolade og noe å drikke.

Kledningen

Vi hadde en veldig god arbeidsleder under hele vårt prosjekt så når reisverket stod og sjokoladen var fortært begynte vi på det som for de minte kanskje er det morsomste, nemlig å kle inn gapahuken. Vi hadde allerede lagt frem mye granbar som kunne brukes til dette så resultatet begynte å vise seg ganske raskt.

DSCN0681

Nesten ferdig!

Om det er riktig eller galt, vet vi ikke men vi begynner altid med å kle inn nær bakken og går oppover. På den måten har vi erfart at kvistene lettere sitter godt og ikke faller av i sterk vind, og det er lettere og få oversikt over hull og ujevnheter. Dette blir som å legge takstein steinen over ligger overlapper steinen under.

Det tar noen timer å lage en god gapahuk, men det er veldig gøy, og nyttig å kunne for alle villmarkinger. Vår nye gapahuk ligger 50 meter fra hytteveggen og blir neppe avgjørende for vår overlevelse om uværet skulle komme, men den gir rom for mye lek for småtrolla, og kanskje den også blir brukt til å ta Vilmarkskanppen seinere i år?

 

Fotoprosjekt; Fugler # 8

Toppdykkern er en morsom fugl. Den har et veldig karakteristisk utseesnde med et spist nebb og flott fjærprakt på hodet. Dens vitenskapelige navn er Podiceps cristatus, men Toppdykker er mye lettere å si.

Den har en fullvokst lengde på omkring 46 -51 cm og legger 3- 5 egg en gang i året. Rugetida er mellom 24 -26 dager. Hovedforekomster i Norge er ved Jæren og langs Oslofjorden. Om sommeren har den en todelt fjærtopp på issen og kinnskjegg. Hekker ved større vann med siv- og starrvegetasjon, særlig på Jæren og ved Oslofjorden. Bygger ofte flytereir. Noen overvintrer langs kysten, andre trekker til Kontinentet.

Toppdykker hunnen og hannen møtes og rister kraftig på hudet underparringsspillet

Toppdykker hunnen og hannen møtes og rister kraftig på hudet underparringsspillet. Bildet er tatt ved Østensjøvannet i Oslo en aprildag. Nikon D5200. 500 mm f.8 ISO 400, 1/1000 sek 

Toppdykkerns parringsspill er fasinerende å se på der hunn og hann ligger overfor hverandre og rister kraftig på hodet. De bygger flytereir av planter som delvis forankres i annen vegitasjon.
Ungene fraktes ofte på ryggen den første tiden.

Toppdykker fisker

Denne rakkaren tok det som ser til å være en liten Abbor i Østensjøvannet. Bildet ble tatt en tidlig lørdag morgen i April. Nikon D5200, f 1,7, 500 mm 1/1600 sek

Toppdykkern lever i store insnare med mye siv og vegitasjon, men kosten er ikke bare vegitarisk. Får den sjansen tar den fisk også.

Fotoprosjekt; Fugler #7 Rustand

I noen uker har det gått rykter om en Rustand på Østensjøvanet i Oslo. Selv har jeg været ute to turer med kamera for å feste den til minnebrikke uten hell. Men i dag var jeg ute på sykkeltur med småtrollet. Under tvil unnlot jeg å ta med kamera. Da dukket selvfølgelig Rustanda opp.

Jeg fikk fisket frem mobilen og tok dette bildet. Ikke opptimalt bilde, men gøy å kunne få en såpass sjelden fugl inn i samlinga.

Rust and med logo

Oppslagsverket om fugler omhandler ikke Rustanda

Oppslagsverket om fugler omhandler ikke Rustanda

Rustand er ikke et veldig vanlig syn i Norge, selv om den de siste åra har økt noe i antall og finnes spredt i hele landet. Såpass sjelden er den at det ikke står et eneste ord om den i Faktum referanser Fugler, boka jeg de siste åra har brukt som oppslagsverk.

I følge SNL.no er rustanda en fugleart i andefamilien. Den er på størrelse med slektningen sin gravand. Og har det fancy navnet Tadorna ferruginea på fagspråket. Fuglen er rustbrun med hode og hals i en lysere brun til hvit faregtone. Vingene har stort, hvitt felt og svarte spisser. Den har blitt kalt tartargås  fordi den ruger i det sørøstlige Russland og østover til Sentral-Asia. Den har spredt tilhold i middelhavsområdet. Er sett hist og her gjennom hele Norge, særlig i nyere tid, men kan til dels være rømt fra fangenskap.

 

Naturopplevelser i nærskogen

Ofte reiser vi langt for å oppleve natur, eller noen nytt. Vi planlegger lange fjellturer eller overnattingsturer i skoger vi ikke er så godt kjent. Det er alltid veldig spennende og det er gøy med nye steder, ny utsikt og nye fiskeplasser. Mulighetene er utømmelige, og de store opplevelsene står i kø i alle landsdeler både i Norge og utlandet.
Les videre

Vi på Langedrag!

Det er noen år siden TV-serien om livet på Langedrag gikk av lufta. Men aktiviteten er like stor i dag som den var den gangen, om ikke større. Vi hadde aldri vært på Langedrag før og bestemte oss for å ta en tur denne sommeren.

Når vi sier Langedrag forstår de fleste at det er snakk om dyreparken eller Naturparken som de kaller det. Men det heter ikke Langedrag her oppe. Langedrag ligger i Valdres, noe som gjør at den som bare stoler på GPS`en i bilen ender opp på feil sted. Heldigvis var vi gjordt oppmerksomme på dette så vi kom oss frem til rett sted. På nettsdene har naturparken lagt ut en veibeskrivelse, og presiser at de ikke er i Valdres, så det er nok flere som har gått på den blemma.

Vi ankom parken litt utpå formiddagen på en strålende solskinnsdag. Parkeringsplassen er ikke av de største, men den var heller ikke full, så det var greit med plass. Vi synes også det var litt deilig at det ikke var helt fullt i parken. Da blir de gjerne lange køer og vanskelig å få sett dyra under foring o.s.v.

Inngangen går igjennom en koselig butikk før man kommer ut i parken som er inngjerdet på alle kanter. Til og med utearealet til kafeen er inngjerdet, med skiltet «Geitefri sone» på porten. Kan jo være greit å ikke ha geiter stående på bordet under lunsjen.

Gjeiter

Parken har lagt ut et dagsprogram på sine nettseder. Det var veldig greit. Her stod det når de ulike aktivitetene fant sted, når dyra skulle mates og om noe kostet noe ekstra. For vår del var det stas bare å komme nær dyra og se dem i ro og fred. Småtrollet har sett elg før, men det å komme helt opp til en og mate den fra hånda, det var både stas og skummelt.

Mater elg

Det var flere av dyra vi har blitt kjent med før. Geiter møter vi av og til på fjellet, harer har vi sett og selvfølgelig gris og hest. Mer eksotisk var det at et Reinsdyr gikk løst i parken og at det lå ville (og litt dovne) ulver og solte seg rett nedenfor lunsjbordet vårt.

Reinsdyr

Foruten nærkontakt med skogens konge var nok gaupa det store høydepunktet. Den er jo ganske sky, men når den lokkes frem med mat i et tau, ja da våkner jaktinstinktet. Gaupa vi så hoppet nær to meter rett opp og røsket kjøttbiten av tauet og drepte den skikkelig. Så forsvant den med byttet i munnen.

Etter dette skuet fikk vi et akutt behov for å syns synd på harene som hoppet rundt i hele parken. De er ikke veldig skvettene, men de holder litt avstand, og klapping er de ikke så veldig glad i virket det som.

Hare

Etter å ha sett på dyra i noen timer og spist litt hadde vi satt opp en tur i klatreparken. Denne er ny av sesongen og åpen for alle over 6 år. Småtrollet vårt klatrer mer enn hun går, så dette var et naturlig valg. Løypa er ikke så lang, men det er utfordringer nok til at det tar 20 – 30 min og komme seg igjennom, så kan du ta en runde til. Her er det både zip-line og balansering på stokker, tau, liner og løse stokker festet i tau. Høyeste punkt når man nesten med en gang før det flater ut og blir lavere og lavere frem til mål.

Småtrollet elsket denne parken og spurte om vi kunne slå opp Lavvoen her, men det kunne vi ikke. Vi hadde jo en avtale med mormor og morfar om å fiske med oss middag hjem på hytta…

Ulv

Ulv

Ulv

Ulv

Elg

 

Egen strand på fjellet!

Sommeren er på hell og hverdagen baker på døra. Og for en sommer! Det har blitt gjentatt til det kjedsommelige. Årets sommer har vært rekordvarm. Hele 80 varmerekorder har blitt satt og tropenettene har stått i kø. På strendene har folk ligget tett som hagel og badplassene har minnet om nordamrikanske lakseelver i gytetida, der kroppene nærmest utgjør mer av det våte element enn vannet sjøl.

Slik har det vært over hele landet. Til og med på fjellet har dagene vært sydenvarme. Vi flyktet til rundt 900 meters høyde, og opp på snaufjellet. Sola stekte her også, men vinden ga litt kjøling. Nettene var heller ikke så varme. Det gjorde at vi fikk mange hyggelige kvelder i solnedgangen og god søvn i sommerkjølig luft.

Men turens absolutte høydepunkt var da vi fant vår helt egne strand. Dermed satt vi følelsen av ha trukket ferie Norges vinnerlodd. Norgesferie, fjellet, gode fiskevann OG sandstrand med sydenvarme i vannet.

Folketom strand med sydenvarme i vannet.

Folketom strand med sydenvarme i vannet.

Bading

 

Stå på henda